Vi har blitt flinke til å utvikle nye, flotte og moderne knutepunktterminaler. Her er vi langt fremme, også i europeisk sammenheng. Derimot er vi ikke like flinke til å ta vare på og vedlikeholde de gamle stasjonene. Her mangler vi en kultur á la det vi finner i Østerrike og Sveits. Er det evnen - eller viljen - det skorter på? Det jeg ser er at vi ikke bryr oss om å vedlikeholde og fornye de gamle anleggene på deres premisser. Vi "ser" ikke anleggenes særpreg, vi vet ikke å nyttiggjøre oss dem i nye anlegg, og vi evner ikke å ta vare på deres arkitektoniske verdi når de skal oppgraderes. Vi bruker for ofte materialer som ikke kler de historiske anleggene, og som attpåtil er unødvendig kostbare. Disse gamle anleggene har også vært moderne en gang , og representerer eksempler (kulturminner) fra en forgangen tid DA JERNBANEN HADDE ET GODT OMDØMME. Dette var bygninger og anlegg som de beste fagfolkene i landet var satt til å planlegge og realisere. Ved å ikke yte disse anleggene den oppmerksomheten de fortjener, forteller vi omgivelsene at "vi ikke bryr oss"; eller den historieløse versjonen "vi er fremoverlente og skal legge historien bak oss". Hvor mange ledere i NSB og Jernbaneverket har ikke valgt den samme strategien tidligere? De har ikke vært i stand til å gjennomføre sine forsett, før de er erstattet av nye ledere med nye strategier og ambisjoner. At vi ikke evner å ta vare på det best av vår materielle og immaterielle historie, bidrar til å forringe vårt omdømme landet rundt. Og det gjør oss som jobber i bedriften, mindre stolte av både arbeidsplassen og lederne våre. Når fundamentet for omdømmebyggingen i utgangspunktet er så skjørt, vil oppgaven å bygge et nytt omdømme, og få byggverket til å stå, bli formidabel. Mitt budskap er: La det nye være nytt og fremstå moderne, funksjonelt og arkitektonisk brilliant. Bevar og moderniser de gamle anleggene med respekt for deres egenart og estetiske verdi. Eliten av våre arkitekter og ingeniører var en gang satt til å planlegge og realisere disse anleggene. En slik historiebevisst bedriftskultur vil ikke koste mer, men krever at foretaket innser at de som skal stå for planlegging og vedlikehold av de gamle anleggene, må kunne sin historiske ABC, og ikke minst bli oppmuntret til og få anerkjennelse for det arbeidet de utfører. Og tro meg: Det vil ikke koste mer i kroner og øre.